Kabal-regler: slik legger du den klassiske kortkabalen

En kabal er et kortspill du spiller alene, der målet er å sortere en vanlig kortstokk i riktig rekkefølge etter faste regler. Den mest kjente varianten kalles på norsk gjerne sjuerkabal – internasjonalt kjent som Klondike – og er den samme kabalen de fleste har sett på PC-en. Her får du reglene steg for steg, slik at du kan legge den klassiske kortkabalen enten du bruker en fysisk kortstokk eller spiller på skjerm.

Hva er en kabal?

Ordet kabal brukes på norsk om kortspill du spiller alene. Målet er å sortere kortene i en bestemt rekkefølge ved hjelp av faste regler, og du vinner når «kabalen går opp» – det vil si at alle kortene havner på riktig plass. Ordet kommer opprinnelig fra fransk cabale og har samme rot som ordet kabbala.

Internasjonalt kalles slike spill ofte patience (mest i Europa) eller solitaire (mest i USA). Den mest utbredte typen er den du legger med én kortstokk fordelt på sju rekker. På norsk kalles den gjerne sjuerkabal, mens resten av verden kjenner den som Klondike.

Dette trenger du

Den klassiske kabalen er enkel å sette i gang med:

• Én vanlig kortstokk på 52 kort – legg jokerne til side.
• Et bord eller flatt underlag med god plass, siden kortene spres utover i flere rekker.
• Litt tålmodighet – det er bare deg mot kortstokken.

Du kan selvsagt også spille digitalt. Mange kjenner kabalen best fra PC-en, og den finnes i utallige gratisversjoner på nett og som app – omtrent slik du kan spille Yatzy online gratis i nettleseren.

Slik legger du kabalen

Før du begynner er det nyttig å kjenne de fire områdene på bordet:

• Kabalrekkene (tablået): de sju rekkene foran deg der selve spillet foregår.
• Grunnbunkene: fire plasser øverst der du til slutt bygger opp hver farge fra ess til konge.
• Trekkbunken: kortene som blir til overs, og som du trekker fra underveis.
• Kastebunken: der kortene fra trekkbunken legges med billedsiden opp.

Legg ut de sju rekkene

Stokk kortene godt og del ut sju rekker fra venstre mot høyre:

• Rekke 1 får 1 kort, rekke 2 får 2 kort, og slik fortsetter det til rekke 7 som får 7 kort.
• Bare det øverste kortet i hver rekke ligger med billedsiden opp. Resten ligger skjult.

Til sammen bruker du 28 kort på rekkene. De 24 kortene som er igjen, legges i en bunke med billedsiden ned – dette er trekkbunken.

Grunnbunkene

Over rekkene har du plass til fire grunnbunker, én for hver farge (hjerter, ruter, kløver og spar). Disse starter tomme. Så snart du får et ess tilgjengelig, flytter du det opp hit, og derfra bygger du oppover i samme farge: ess, to, tre … og til slutt konge.

Reglene steg for steg

Bygg nedover i vekslende farge

I rekkene bygger du nedover og i vekslende farge. Det betyr at et rødt kort må legges på et svart kort som er ett trinn høyere, og omvendt. En rød sekser kan altså legges på en svart sjuer.

Flere kort som allerede ligger i riktig rekkefølge, kan flyttes samlet som én gruppe. Når du flytter bort det øverste kortet som lå med billedsiden opp, snur du opp det skjulte kortet under.

Blir en hel rekke tom, kan du bare fylle plassen med en konge (eller en gruppe kort som starter med konge).

Trekkbunken og kastebunken

Når du står fast i rekkene, henter du nye kort fra trekkbunken. Kortene snus opp i kastebunken, og det øverste kortet der kan du spille videre – enten ut i rekkene eller opp på en grunnbunke. Når trekkbunken er tom, kan du som regel snu kastebunken og gå gjennom kortene på nytt.

Flytt kortene til grunnbunkene

Hele poenget er å få alle 52 kortene opp på grunnbunkene. Du starter alltid med essene og bygger oppover farge for farge. I de fleste versjoner har du også lov til å flytte et kort tilbake fra en grunnbunke til rekkene dersom det hjelper deg videre.

Trekke ett eller tre kort

Den vanligste regelvariasjonen handler om hvor mange kort du snur om gangen:

• Trekk ett kort: du snur ett kort til kastebunken av gangen. Dette gjør kabalen klart lettere å få til.
• Trekk tre kort: du snur tre kort samtidig, og bare det øverste er i spill med en gang. Dette er den vanskeligere og mer tradisjonelle måten.

Noen versjoner lar deg gå gjennom trekkbunken så mange ganger du vil, mens andre begrenser antallet runder. Jo færre kort du snur, og jo flere runder du får, desto større er sjansen for at kabalen går opp.

Når går kabalen opp?

Kabalen er løst i det øyeblikket alle fire grunnbunkene er fylt fra ess til konge. Men hvor ofte skjer det egentlig? Dette er faktisk ett av de mer kjente uløste spørsmålene i anvendt sannsynlighetsregning – ingen har klart å regne ut den nøyaktige vinnersjansen ved optimalt spill.

Noen holdepunkter finnes likevel:

• Når man kjenner alle kortene på forhånd og spiller optimalt (kalt «thoughtful» Klondike med tre-korts trekk), kan rundt 82 % av spillene løses.
• Med bare én gjennomgang av trekkbunken anslo den klassiske regelsamlingen Hoyle sjansen til omtrent 1 av 30.
• I praksis er varianten der du trekker ett kort langt lettere å vinne enn tre-korts-varianten.

Med andre ord: en god del kabaler er umulige å løse uansett hvor smart du spiller, så det er helt normalt at den ikke går opp hver gang.

Vanlige varianter av kabal

Sjuerkabalen er bare én av svært mange kabaler. Her er noen av de mest kjente, slik at du ser hvordan de skiller seg fra hverandre:

Enkelte varianter, som edderkoppkabal og frigjøringskabal (FreeCell), er blant de mest spilte digitale kabalene ved siden av den klassiske sjuerkabalen. Liker du klassiske spill med enkle regler, finner du mye av det samme i kortspillet Uno, i terningspillet Yatzy og i brettspill som Ludo og backgammon.

Tips og vanlige feil

Noen enkle vaner øker sjansen for at kabalen går opp:

• Snu opp skjulte kort først. Prioriter trekk som frigjør de skjulte kortene i rekkene.
• Vær forsiktig med å tømme en rekke. En tom rekke er verdifull, men krever en konge for å fylles igjen.
• Ikke send alt rett opp på grunnbunkene. Noen ganger trenger du et lavt kort nede i rekkene for å bygge videre.
• Planlegg før du trekker. Se om det finnes trekk i rekkene før du henter nye kort fra trekkbunken.

De vanligste feilene er å bygge i feil farge, å fylle en tom rekke med noe annet enn en konge, og å trekke nye kort for tidlig i stedet for å utnytte kortene som allerede ligger åpne.

Kort historikk

Kabaler som tidsfordriv dukket opp i Europa på 1700-tallet og ble raskt populære. Den virkelig store utbredelsen kom likevel med datamaskinen: Microsoft la kabalen (under navnet Solitaire) inn i Windows helt fra Windows 3.0 i 1990.

Spillet ble programmert av en sommervikar, Wes Cherry, mens kortillustrasjonene ble tegnet av designeren Susan Kare. Hensikten var blant annet å venne brukerne til mus og grafisk grensesnitt – og resultatet ble at en hel generasjon forbinder ordet «solitaire» nettopp med denne kabalen. Opprinnelsen til selve navnet Klondike er usikker; noen gjetter på gullrushet i Klondike på slutten av 1800-tallet, men det finnes ingen sikre bevis for det.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva betyr det at kabalen «går opp»?

At kabalen går opp betyr at du har løst den – altså at alle 52 kortene er flyttet opp på de fire grunnbunkene, bygget fra ess til konge i hver farge. Går den ikke opp, står du fast uten flere lovlige trekk.

Hvor mange kort bruker man i en vanlig kabal?

Den klassiske sjuerkabalen bruker én vanlig kortstokk på 52 kort uten jokere. 28 av kortene legges ut i de sju rekkene, mens de resterende 24 utgjør trekkbunken.

Hva er forskjellen på sjuerkabal og Klondike?

Det er i praksis samme spill. Sjuerkabal er det norske navnet, mens Klondike er det internasjonale navnet på kabalen med sju rekker. Det er også denne som ofte bare kalles «Solitaire».

Kan alle kabaler løses?

Nei. En del utdelinger er umulige å vinne uansett hvordan du spiller. Den nøyaktige andelen vinnbare spill er ikke kjent, men selv med perfekt spill og full oversikt over kortene går bare rundt 82 % opp i tre-korts-varianten.

Er kabal det samme som solitaire og patience?

Ja, det er ulike navn på samme type spill for én person. På norsk sier vi kabal, i engelsktalende land brukes solitaire (særlig i USA) og patience (særlig i Europa).